Slik er konfliktrådet organisert

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert september 2026

Konfliktrådet er én statlig etat, men møter deg lokalt: 12 konfliktråd med til sammen 22 kontorer dekker hele landet, fra Kristiansand til Vadsø. Her får du oversikten over hvordan etaten er bygget opp – og hvor du finner ditt konfliktråd.

Én statlig etat under Justis- og beredskapsdepartementet

Konfliktrådet er statens meklingstjeneste og ligger under Justis- og beredskapsdepartementet. Etaten har to hovedoppgaver: å mekle mellom parter i både straffesaker og sivile konflikter, og å gjennomføre de strafferettslige reaksjonene ungdomsstraff, ungdomsoppfølging og oppfølging i konfliktråd. Alt er gratis for partene, uansett hvor i landet du bor.

At tjenesten er statlig, betyr at tilbudet skal være likt overalt. En nabokonflikt i Alta behandles etter de samme reglene og med den samme metodikken som en voldssak i Oslo. Rammene ligger i konfliktrådsloven fra 2014, som blant annet bestemmer at hvert konfliktråd skal ha en leder og ungdomskoordinatorer, og at meklere skal oppnevnes for kommunene.

Slik har det ikke alltid vært. Konfliktrådene startet som et lokalt forsøksprosjekt i Lier i 1981 og var lenge kommunale. Først 1. januar 2004 ble de statlige, den gang som 22 selvstendige konfliktråd. Hele denne utviklingen kan du lese mer om i artikkelen om konfliktrådets historie.

Sekretariatet for konfliktrådene (Sfk)

På toppen av organisasjonen står Sekretariatet for konfliktrådene, forkortet Sfk, med kontor i Mariboes gate 13 i Oslo. Sekretariatet ledes av direktør Christine Wilberg og er organisert i fire avdelinger pluss en stab.

Sfk styrer og utvikler etaten, men behandler ikke enkeltsaker – det gjør de 12 konfliktrådene. I tillegg har sekretariatet flere nasjonale oppgaver som går ut over selve meklingen: det har fagansvaret for SLT-modellen (samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak) og arbeider med forebygging av radikalisering og vold i nære relasjoner. Det tidligere nettstedet kriminalitetsforebygging.no er lagt ned, og innholdet er flyttet til konfliktrådets eget nettsted.

12 konfliktråd etter politidistriktene

Siden 2019 har landet vært delt inn i 12 konfliktråd, også kalt distrikter. Inndelingen følger politidistriktene, og det er ikke tilfeldig: politiet og påtalemyndigheten er konfliktrådets viktigste samarbeidspartnere, og når grensene er de samme, blir det enklere å overføre straffesaker og samarbeide om ungdomsreaksjonene.

Tabellen viser de 12 konfliktrådene, hvor de har kontor, og hvilket politidistrikt de svarer til. Klikk deg inn på ditt distrikt for adresser, telefonnummer og e-post.

Et par særtrekk er verdt å merke seg. Konfliktrådet Troms og Konfliktrådet Finnmark er to distrikter, men har felles leder og felles e-postadresse. Og grensene følger politidistriktene, ikke alltid fylkesgrensene: Sunnhordland-kommunene Bømlo, Etne, Fitjar, Stord og Sveio hører for eksempel til Konfliktrådet Sør-Vest, selv om de ligger i Vestland fylke, mens noen kommuner sør i Troms betjenes av Konfliktrådet Nordland.

22 lokasjoner – kontorer der folk bor

Da de 22 gamle konfliktrådene ble slått sammen til 12 i 2019, forsvant ikke kontorene. De 22 lokasjonene ble videreført, slik at avstanden til nærmeste kontor ikke skulle øke. Konfliktrådet Nordland har for eksempel kontorer i både Bodø, Mosjøen og Svolvær, og Konfliktrådet Sør-Øst dekker Buskerud, Vestfold og Telemark fra Drammen, Horten og Porsgrunn.

I praksis betyr lokasjonene enda mindre enn du kanskje tror, for selve meklingsmøtet holdes ofte ikke på konfliktrådets kontor i det hele tatt. Møter legges gjerne til et nøytralt og praktisk sted i nærheten av partene – et kommunehus, et bibliotek eller et annet offentlig lokale. Sjekk derfor alltid adressen i innkallingen du får, ikke bare kontoradressen på nettet.

Alle distriktene har telefontid på hverdager mellom kl. 09.00 og 15.00. Fysiske åpningstider er ikke publisert – besøk skjer etter avtale. Og et viktig råd: ikke send sensitive opplysninger på e-post. Ring heller, eller be om et møte.

Menneskene: 162 ansatte og 407 meklere

Konfliktrådet er en liten etat i statlig målestokk. Ved utgangen av 2025 hadde etaten 162 ansatte. Det er disse som leder distriktene, forbereder sakene, følger opp ungdom under straffegjennomføring og driver sekretariatet. Hvert distrikt ledes av en konfliktrådsleder, og loven krever at hvert konfliktråd også har ungdomskoordinatorer som styrer ungdomsreaksjonene.

Selve meklingen utføres derimot ikke av de ansatte, men av 407 meklere – vanlige innbyggere som er oppnevnt til vervet for fire år av gangen og godtgjøres per sak. Meklerne oppnevnes for kommunene, slik at det skal finnes meklere med lokalkunnskap over hele landet. Denne kombinasjonen av en liten profesjonell stab og et stort korps av lekfolk er selve kjennetegnet ved den norske konfliktrådsmodellen. Vil du selv bidra, kan du lese hvordan i artikkelen om jobb i konfliktrådet.

Hvorfor organiseringen betyr noe for deg

For deg som står i en konflikt, koker organisasjonskartet ned til tre praktiske poenger:

• Du henvender deg lokalt. Det er konfliktrådet i ditt distrikt som tar imot saken din, enten den kommer fra politiet eller du melder den inn selv. Finn ditt distrikt i katalogen over alle konfliktrådene.
• Tilbudet er det samme overalt. Fordi etaten er statlig og lovregulert, kan du forvente lik behandling, lik metodikk og samme pris – null kroner – uansett distrikt.
• Grensene følger politidistriktet. Er du usikker på hvilket konfliktråd som er ditt, gir politidistriktet ditt som regel svaret. Distriktssidene våre lister også kommuner og dekningsområder.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange konfliktråd finnes det i Norge?

Det finnes 12 konfliktråd, også kalt distrikter, med til sammen 22 kontorer. Inndelingen har fulgt politidistriktene siden omorganiseringen i 2019. Før det var det 22 selvstendige konfliktråd, og kontorstrukturen fra den gangen ble videreført da distriktene ble slått sammen. På toppen står Sekretariatet for konfliktrådene i Oslo, som styrer etaten, men ikke behandler enkeltsaker.

Hvem leder konfliktrådet?

Etaten ledes av direktør Christine Wilberg, som er sjef for Sekretariatet for konfliktrådene (Sfk) i Oslo. Hvert av de 12 distriktene har i tillegg sin egen konfliktrådsleder med ansvar for driften lokalt. Konfliktrådet Troms og Konfliktrådet Finnmark deler leder. Øverste ansvarlige myndighet er Justis- og beredskapsdepartementet.

Hvilket konfliktråd hører min kommune til?

Kommunen din hører til konfliktrådet i samme område som politidistriktet ditt. Merk at grensene ikke alltid følger fylkene: enkelte kommuner i Vestland hører til Sør-Vest, og noen kommuner sør i Troms hører til Nordland. Bruk katalogen på /konfliktrad/ for å finne riktig distrikt med adresser og telefonnummer.

Må jeg møte opp på konfliktrådets kontor?

Nei, som regel ikke. Meklingsmøter legges ofte til et nøytralt sted nær partene, for eksempel et kommunalt lokale eller bibliotek. Adressen står i innkallingen du får, og den kan avvike fra kontoradressen – sjekk derfor alltid innkallingen. Konfliktrådene har dessuten ikke faste åpningstider for besøk; du gjør avtale på forhånd, og telefontiden er hverdager kl. 09–15.